Bli med på tidenes eventyrseilas

Til Miklagard og Europa rundt












Det nylig sjøsatte vikingskipet Saga Farmann, skal i 2020 seile i våre forfedres seilruter på tokt i Europa. Vil du være med på eventyret?

Oseberg Vikingarv har bygget ferdig det 60 fot lange Klåstadskipet i Tønsberg. Fartøyet som er fra omkring år 995, er kanskje det mest representative av alle skip for norsk vikingtid. Klåstadskipet er et handelsskip og det er første gang man bygger kopi av dette fartøyet. Skipet ble offisielt sjøsatt den 6. september 2018. Klåstadskipet er på manges lepper, for skipet skal ut ut på tokt, sies det. På langtur! I 2020 drar hun mot Finnmark, mot Hvitesjøen, til Onega, forbi Novgorod, Kazan, Volgorad, Rosov-on-Don til Svartehavet. Til det sagnomsuste Miklagard (Istanbul).


Reisen blir ikke et krigstokt men mer en pilegrimsreise, verdens lengste pilegrimsreise! Dette blir en reise i historie og kultur hvor møte med mennesker og attraksjoner i de ulike havnene kommer til å gi den reisende kunnskap og forståelse for stedets egenart. Hver dag skal det seiles én etappe. Vi vil tro at inntrykkene fra seilaset på elver, fjorder, hav, og kystlinjer, vil komme til å gi deg uforglemmelige naturopplevelser. Å reise sammen med andre byr også sikkert på brorskap og samhold.

Havnene

Kartet nedenfor er foreløpig en skisse og viser bare et utvalg av flere havner som er sannsynlig at blir besøkt. Fullstendig reiseplan og etapper vil bli lansert på et senere tidspunkt.

Reiserutens første seilingsdistanse går langs hele norskekysten. Etter at Finnmark er passert fortsetter seilasen gjennom Russland og Ukrania, og fortsetter over Svartehavet til Istanbul. Fra Istanbul går ferden mellom greske og tyrkiske øyer og kursen rettes så til det østligste av Middelhavet med eksotiske anløpshavner i Libanon og Israel. Så skal det seiles vestover og i Egypt venter den store kulturhstoriske byen Alexandria. Og etter at Saga Farmann har reist ut av Egypts farvann, så er det mange historiske havner i Vest Europa som står for tur før vikingskipet Saga Farmann vender hjem til Tønsberg og Norge. Nederst kan du se bilder fra flere av havnene som planlegges å å besøkes.

Unik seilingsrute Europa rundt

Ingen norske vikingskip har seilt nettopp denne distansen - det skyldes at moderne kanal- og slusebygging har muliggjort den lange forbindelsen mellom Kvitesjøen og Svartehavet. Etter Miklagard legges toktet videre mot Østre Middelhavet, mot Alxandria, Venezia, Spania, Irland, Island, Grønland (det er ikke endelig bestemt om siste del av turen går direkte fra Skottland og hjem til Norge, eller om seilasen vil etter besøk i Skottkland gå til Grønland og Island og før hjemreise til Norge til vil være Island og før) og hjem.

En reise i tid og rom

Mange er interessert i å bli med en etappe, en ukes tid eller så. Toktet vil gå over tre til fem måneder, tilsammen fem sommersesonger. Det blir et tokt på høyde med Sigurd Jorsalfar, men ikke noe krigerferd, snarere "et folk til folk prosjekt", en reise i fortid og nåtid. En reise i tid og rom. Skipet er døpt Saga Farmann etter Bjørn Farmann som var småkonge i Tønsberg. I sagaen om Harald Hårfagre forteller Snorre Sturlason at Bjørn hadde kjøpskip i fart til andre land. Bjørn skal ha vært både en klok og godt likt mann.

Fakta / Påmeldingsinfo / Kontaktopplysninger

  • Det seiles etappevis - fire, fem somre. 3-5 måneder hvert år. Først nordover til Finnmark, deretter inn Kvitsjøen, ned Volga til Svartehavet, Middelhavet og hjemover.
  • Antatt avreise: År 2020.
  • Det er mulig å være med noen dager, 1 uke, kanskje noe mer.
  • Det seiles om dagen, men finner gjerne en havn om kvelden.
  • Det blir overnatting på hoteller, pensjonater, etc. Overnatting er inkludert i prisen man har betalt for å være med.
  • Det er et fast mannskap ombord på Saga Farmann. Du er med som medseiler. Seilerfaring er ikke påkrevd.
  • Registreringsavgift: Kr. 500 / 1000. Alle som betaler registreringsavgift blir invitert med på turen.
  • Du må selv dekke kostnadene til reise fra hjem til og fra Saga Farmann.
  • Hva det vil koste å seile med Saga Farmann i 1 uke er foreløpig ikke fastsatt.
  • Kontaktopplysninger for informasjon eller påmelding: Om du er i Tønsberg kan du henvende deg i vikingkiosken på Lindahlplan, eller kontakte Eivind Luthen på 478 39 182 - e-post: pilegrim@pilegrim.no, eller Knut Børge Knutsen på 922 99 700, og e-post er kbk@seeu.no Se også www.facebook.com/sagafarmann

Et sterkt bevis på
vikingenes nærvær i
Miklagard kan leses i en
runeinnskrift risset inn på
balustraden nær dronningens
galleri i Hagia Sofia


Veit du ein ven

som vel du trur,

og du hjå han fagnad vil få:

gjev han heile din hug

og gåva ei spar,

far og finn han ofte.

HÅVAMÅL


HAGIA SOFIA


Kirke, moské, og museum.

Hagia Sofia (gresk: Ἅγια Σοφία, «Hellige Visdom»; tyrkisk: Ayasofya) er et museum i Istanbul, Tyrkia.
Det ble bygget som kirke i årene 532–537 av Justinianus I og anses for å være det største og mest imponerende bysantinske monumentet i Istanbul. Av bysanterne selv ble den betegnet som acheiropoiet (gresk: «ikke av menneskehånd»). Byggverket er imidlertid ikke typisk for bysantinsk arkitektur fordi dimensjonene er ubysantinske og vestlige. Det ble et eksperiment aldri siden gjentatt i bysantinsk arkitektur.

Morgenstemning. Hver morgen strømmer mennesker ned til fergekaiene i Istanbul for å komme seg på jobb, enten det er på europeisk eller asiatisk side av Bosporus-stredet.

Kirken fikk likevel stor innflytelse, både arkitektonisk og liturgisk, på senere ortodokse og romersk-katolske kirker, men særlig på muslimske moskeer. Flere av de største osmanske moskeene i Istanbul er bygget med Hagia Sofia som forbilde, blant dem Şehzade-moskeen, Süleymaniye-moskeen og Rüstem Pasha-moskeen.


Kirken ble tegnet av arkitektene Anthemios av Tralles og Isidor av Milet, og arbeidet begynte i 532 i kjølvannet av Nikaopprøret. Kirken gjør et mektig inntrykk, og den store kuppelen ser ut til å sveve på grunn av vindusbåndet som omkranser hele kuppelen.


Mariamosaikken i apsiden skal være en av de første som ble laget etter ikonoklasmen, og vi kan ennå se de svake konturene etter korset som var i apsiden under ikonoklasmen. To av mosaikkene har temaer som blir gjentatt senere, det store Deesis bildet fra andre halvdel av det 13. århundre og mosaikken over døren med giverportrettet av Leo VI fra sent i det 9. århundre.


Det er også runer i Hagia Sofia, spor etter vikinger (væringer) som besøkte denne helligdommen i Miklagard, kanskje mens de gjorde tjeneste i keiserens garde.


Da tyrkerne okkuperte Konstantinopel i 1453, ble mosaikkene i Hagia Sofia tildekket og Hagia Sofia ble ominnredet til moské. Men tyrkerne utførte også betydelige reparasjoner på Hagia Sofia, som på denne tiden trengte store reparasjoner, blant annet planlagt av arkitekt Mimar Sinan. Monumentet ble i 1934 sekularisert og gjort om til museum.



Historien forteller at den bysantinske keiseren Justinian mistet en bit hellig brød under en messe. En bie plukket opp biten og fløy avgårde. Justinian sendte bud til alle landets birøktere om at de måtte lete i kubene etter brødbiten. Etter noen dager dukket en birøkter opp med en merkelig kube. Justinian bestemte at en praktkirke skulle bygges med denne kubens form som grunnplan.


Kirken ble bygget av keiser Justinian tidlig i det sjette århundret. Designet av Anthemius av Tralles og Isodore av Milet. Kirken har en fantastisk arkitektur.


Hagia Sophia reiste seg etter hvert i all sin prakt, og dekker i dag 7.750 kvadratmeter. Domen er 55,6 meter høy, 32 meter i diameter og holdes oppe av 107 søyler. Kirken er også kjent for sine mosaikkarbeider, inkludert fantastiske portretter av keisere og keiserinner og et gripende bilde av "Madonna med barnet".


Hagia Sophia ble brukt av de kristne i mer enn 900 år, men etter tyrkernes erobring i 1453 ble kirken gjort om til moskè. I årene etter erobringen ble så de fire minaretene reist. I 1934 ble Hagia Sophia gjort om til museum.


Åpningstider Hagia Sophia:


Hver dag fra kkl. 09:00 - 17:00.

Museet holder stengt mandager.

Første dagen i religiøse hellidager, stenger museumet kl. 13:00.



MIKLAGARD

Miklagarðr (norsk: Miklagard; islandsk: Mikligarður; tysk: Michelgart) var det norrøne navnet på byen Bysants, senere Konstantinopel (dagens Istanbul i Tyrkia). Andre navn på byen er Kostantiniyye og Stambul.


«Mikla» er en bøyingsform av det norrøne mikill, som betyr «stor». Miklagard betyr altså «den store byen».


Mange menn fra Norden gikk i tjeneste hos den bysantiske keiseren i Miklagard, blant andre den senere norske kongen Harald Hardråde. Disse ble kalt væringer og utgjorde en garde av elitesoldater.


Det finnes flere spor etter væringer i dagens Istanbul, blant annet runer i Hagia Sofia.


Kong Sigurd Jorsalfare var også i Miklagard under sin pilegrimsferd og korstog til Jerusalem 1108-1111



ISTANBUL

Istanbul (tyrkisk: İstanbul, tidligere Konstantinopel, tyrkisk: Konstantinyé) er med sine ca. 15 millioner innbyggere (medregnet forstedene) den største byen i Tyrkia. Byen ble grunnlagt av keiser Konstantin som Roma Nova (Nye Roma) 25 km fra der den gamle greske handelskolonien Byzantion( Bysants) hadde ligget, og den ble hovedstad i Imperium Romana i 330, etter delingen av Romerriket ble den hovedstad i Det østromerske riket.


Etter Konstantins død kom navnet Konstantinopel i bruk, men byens offisielle navn forble Roma Nova, og som sideform til 1930. Den ble hovedstad i Det osmanske riket etter erobringen av byen i 1453. I 1923 ble Ankara gjort til hovedstad i den nye tyrkiske republikken, og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn. Byen går fortsatt under navnet Konstantinopel i Hellas og i land som er medlemmer av den østlige ortodokse kirke.


Kilde: Wikipedia


«Den, der én gang har drukket

af Bosporus, vil altid tørste

efter mere.

Istanbuls fascination slipper ikke sit tag i den rejsende».

H.C. ANDERSEN


BORG I
LOFOTEN

IONA


Iona er en liten øy på Skottlands vestkyst

01


Iona-klosteret er et av de eldste og viktigste religiøse senter i vestlige Europa.

02


Mange tidlige skotske konger og høvdinger, foruten også konger fra Irland, Norge ogFrankrikeer gravlagt i klosterets kirkegård.

ALEXANDRIA I EGYPT


Bibliotek og
verdenshistorie

BARCELONA


Gaudis
Park Güell

BARCELONA



ISTANBUL


Mont-Saint-Michel


Fascinerende
tidevannsøy

01


Den italienske arkitektenGuglielmo da Volpianobygde kirken på toppen tidlig på 1000-tallet. Den ble anlagt på toppen av klippen, og flere grotter inne i fjellet er forsterket for å støtte byggverket.

02


Øya er avbildet på Bayeux-teppet, som skildrer normannernes erobring av England i 1066: en scene på teppet viser at Harald Godwinson redder to riddere fra kvikksanden under en trefning.

PALERMO

01


Palermo den 5. største byen i Italia etter Roma, Milano, Napoli og Torino.

02


Sigurd Jorsalfare besøkte kong Roger her på forsommeren i 1110

BYBLOS I LIBANON


En av verdens
eldste byer

01


Den er en av de byer som anser seg verdens eldste kontinuerlig befolkede by, og allerede på fønikernes tid ble den ansett som urgammel. Forskere mener at stedet hadde bosetning allerede 8000 år f.Kr

02


Byblos er kjent for sine fiskerestauranter og utendørskafeer samt eksklusiv turisme. Marlon Brando og Frank Sinatra

AKKO I ISRAEL


Jorsalfarer har
heltestatus i
denne byen

01


Gamlebyen i Akko har blitt utnevnt av UNESCO som en verdens kulturarv og inneholder blant andre spesielle turistplasser en tunnel som leder til 1300-tallets tempelfort. Akko er også et sentrum for bahai-religionen.

02


En gate i gamlebyen er oppkalt etter kong Sigurd Jorsalfar til minne om kong Sigurds innsats for å redde byen fra Egyptisk invasjon i 1110.

TRABZON PROVINSEN


Historiske
kulturskatter

01


Landsbyen Uzungöl ligger ved innsjøen med samme navn, og er en av Trabzon-provinsens mest populære turistattraksjoner.

02


Fra havnen i Trabzon tar det bare halvannen time med bil til pittoreske Uzungöl.

Nizjnij Novgorod


Elveknutepunktet
i Russland

01


I sovjettiden ble byen brukt til militær forskning og utvikling og var av den grunn forbudt område for utlendinger. Fredsprisvinner Andrej Sakharov ble forvist til eksil der fordi myndighetene ønsket å begrense hans kontakt med omverdenen.

02


Selv om byen ligger på elvebredden, er klimaet typisk innlandsklima, med lange, kalde og snørike vintre, og stabilt, varmt sommervær. Mange stiftet nok et kjennskap til byen under Fotball-VM i 2018 ble det vist mange kamper fra den flotte stadionen som ligger elvelangs her.

Kilder og referanser


Wikipedia, Stiftelsen Nytt Osebergskip, Pilegrimskontoret, Facebook.com/sagafarmann, Eivind Luthen, pilegrim.no, Den Tyrkiske Ambassaden i Oslo

Følg med på fremdriften til Saga Farmanns store pilegrimsseilas: