VESTFOLD

Vikingtidens
Mekka

Flest
spektakulære vikingfunn og gravfelt





Historien om vikingene fascinerer både store og små. De var eventyrere, sjøfolk, kunstnere, håndverkere, handelsmenn, politikere – og krigere. Ingen andre steder er minnene fra vikingtiden så mange og rike som her i Vestfold. Sporene etter våre forfedre finnes mange steder i hele Vestfold og er en vei til både spennende opplevelser og kunnskap. Lenger ned på denne side kan du lese om vikingfylket Vestfold, litt historie, og om funn som er gjort, men først en generell introduksjon om de norske vikingene:

Hvem var vikingene?

Vikinger var mennesker fra området som i dag kalles Skandinavia. Selve navnet viking ble brukt på nordiske handelsmenn eller sjøkrigere som deltok i handelsferder eller plyndringstokter til en rekke land i Vest- og Øst-Europa.

"Gaia" i seilas utenfor Veierland. Skipet er en replika av Gokstadskipet.

Vikingangrep på Europas kystområder

Vikingtiden strekker seg fra ca.790 - 1100 e.kr., og det første kjente vikingangrepet var mot klosteret Lindisfarne i år 793 i England. I de neste to århundrene er det beretninger fra alle Europas kyster om vikingangrep. Større og mindre flåter gjorde strandhogg, plyndret og stakk til sjøs før det var mulig å samle tropper til motangrep.

Helt frem til Østerled

Vikingene seilte langt oppover elvene i Tyskland og Frankrike, og de erobret store deler av Irland og England.Det er også beretninger om angrep på byer i Spania og Italia, og nordiske nybyggere etablerte seg langs de store russiske elvene. Så langt øst som det kaspiske hav rodde vikinger på tokt. Troen på egen fremgang var så stor at vikinger med base i Kiev forsøkte seg på Konstantinopel, hovedstaden i det Østromerske riket.

De fleste av beretningene om vikingenes framferd handler om plyndringstokter, men vikingene var mer enn som så. Mange av dem var handelsmenn, mens andre dro ut for å slå seg ned som bønder eller håndverkere. På øyene nord for Skottland, på Island og Grønland var det vikingbygder, mens Dublin (Irland) og York (England) var viktige handelsbyer.

Allikevel er det de tradisjonelle og blodige vikingtoktene de fleste nordmenn og folk utenlands assosierer med vikinger.

Unik byggekunst og dyktig sjømannskap

De skremmende historiene om barbariske villmenn fra nord som erobret nye områder med å slakte ned den motstand de møtte og stjal med seg verdifulle gjenstander fra sjokkerte samfunn over hele Europa og inn til den vestlige delen av Asia. Ofte foregikk erobringene etappevis, slik at vikingene slo seg ned på et sted, ble der noen år eller en generasjon før de fortsatte å erobre videre.

At så mange i dag rundt om på vår klode vet noe om hvilke grufulle angrep vikingene sto for i årene 790 – 1100 har jo å gjøre med det uslettelige inntrykket man sitter igjen med etter å ha blitt fortalt om vikingenes herjinger.


Mye av historien om vikingenes krigstokter har blitt en myte og klisjé med både rette og urette. Det er jo fakta at vikingene både angrep og plyndret over hele Europa, men ofte glemmer man vikingenes dyktige sjømannskap, byggekunst, håndverkstradisjoner og at de ikke bare var krigere, men også dyktige handelsmenn.

Et maleri viser de kristne prestene som forkynner til nordiske bosettere. Av Tom Lovell. Tom Lovell (1909 - 1997) var en amerikansk illustratør og maler. Han produserte illustrasjoner for National Geographic magazine og mange andre, og malt mange historiske begivenheter verden rundt. The image may not be downloaded or otherwise copied or used. Vestfoldguide has purchased a license for this image file.

Ut for å kristne verden

At vikinger på slutten av sin periode skulle ut i verden for å kristne fremmede kulturer, er for mange en helt ukjent del av vikinghistorien.


Det norske korstog var et korstog som varte fra 1107 til 1111, i kjølvannet av det Første korstog, ledet av den norske kong Sigurd I Jorsalfare.


Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget. Det norske korstog minnet mye om tidligere vikingtokt, men målet, sett med kristne øyne, var langt edlere denne gang

Sigurd Jorsalfare og hans menn reiste ut på sin berømte vikingferd i 1108 (de lærde strides, mange mener 1107 var året Sigurd Jorsalfare seilte ut fra Norge).


Flåten som seilte ut 1108, skal ifølge sagaene ha bestått av 60 skip. Tallet bekreftes av en samtidig fransk forfatter, Fulcher av Chartres. Den samlede mannskapsstyrken kan ha vært på ca. 5000 mann.

Vikingskipene

alle vil se

Kulturskattene

Mye av historien om vikingenes barbariske krigstokter har blitt en myte og klisjé, med både rette og urette.


Sigurd var den første europeiske kongen som dro på korstog til Det hellige land. Ikke ett eneste slag ble tapt på korstoget.

VESTFOLDGUIDE


Selv i dag eksisterer omdømmet av vikingene som barbariske voldsmenn som den sterkeste assosiasjonen mennesker verden over har om vikingene. Økt kunnskap og forståelse har gitt oss innblikk i at vikingenes liv ikke bare var så ensporet. Vikingene var dyktige handelsmenn, håndverkere, og den byggekunst de viste med skipene, og godt sjømannskap er vel det vi beundrer de mest for nå.

Hornede hjelmer


Bortsett fra to-tre tilfeller av rituelle hjelmer som hadde utstående horn, eller slanger, har ingen illustrasjoner eller utgravinger av vikinghjelmer antydet at de hadde horn. I virkeligheten ville slike hjelmer ha ført til at deres kampmetode, som var nærkamp, hadde blitt mer problematisk å gjennomføre.


Den generelle misoppfatningen om at vikinger hadde hornete hjelmer stammer antageligvis fra det gøtiske forbundet i Sverige, som ble grunnlagt i 1811 i den hensikt å promotere norrøn mytologi som en religion av høy kunstnerisk anseelse.


Myten har trolig blitt forsterket gjennom nasjonalismen, og gjennom at vikingtiden har blitt blandet sammen med den nordiske bronsealderen, som var 2000 år tidligere. Fra bronsealderen har det blitt funnet hornete hjelmer, både gjennom arkeologiske funn og helleristninger, hjelmer som antageligvis har blitt brukt i seremonier

VIKINGTIDEN


Vikingtiden i Norden er en betegnelse på tidsrommet fra 800 år etter kristus til cirka 1050 år etter kristus.


I denne perioden var vikinger fra Norge, Danmark og Sverige på en rekke plyndrings- og handelsferder i store deler av Europa.


Nettopp nordboenes skipsbyggingskunst var hele forutsetningen for at vikingene ble suksessfylte både som handelsmenn og som plyndrere.


Et særtrekk ved vikingskipene var at kjølen stakk svært grunt, slik at skipene ikke var avhengig av havner men kunne bli trukket opp på strendene.


En rekke vikinger slo seg også ned og etablerte mindre samfunn dit de reiste, som for eksempel på Orkøyene, Shetland, Hebridene, Man, Færøyene og Island.


I år 840 grunnla også vikinger Dublin, som ble hovedsete i et vikingrike som hadde sin glanstid fra 920-970 år etter kristus.


Slutten av vikingtiden karakteriseres ved innføringen av kristendommen, opprettelsen av byer og den første nasjonale mynt.

KAMP!

Krigslist på slagmarken

Vikingene gikk ikke av veien for å benytte seg av krigslist. Ofte delte de hæren i to før et møte. Den ene delen skjulte seg, mens den andre fremstod som en svekket motstander. Når kampen var i gang, angrep den skjulte delen motstanderen i flankene eller i ryggen.

BERSERKENE

Berserkene omtales som fryktelige fiender å møte. Det ble sagt at de ofte var så beruset av krigslyst at de bet i skjoldene sine, angrep steinblokker og trær, og til og med drepte hverandre, mens de ventet på at kampene skulle begynne.

VIKINGER I VESTFOLD

Kulturarven bringes videre. Lydhør forsamling av moderne vikinger ved Gokstadhaugen ved Sandefjord.

Vestfold var et sentralt område i vikingtiden. Her har dronninger, høvdinger og store handelsmenn bygget storgårder og etablert handelsplasser. Blant de mest kjente funnene fra vikingtiden er Osebergskipet fra Tønsberg, Gokstadskipet fra Sandefjord og Borrehaugene utenfor Horten.

Ingen andre steder ligger de fysiske minnene fra vikingtiden tettere enn i Vestfold. Det gjelder spesielt på strekningen fra Mølen i sør til Borre i nord. Over en avstand på rundt seks mil finner man store og imponer-ende gravhauger, minnene om Norges første by og stedene hvor våre aller viktigste funn fra vikingtiden ble gjort. Vestfold har til og med sine vikingskip, både i kopi og original.


Felles for alle disse vikingtidsminnene er at vi finner dem langs Vestfold-raet, den store endemorenen som ble liggende igjen langs kysten etter at isen trakk seg tilbake fra landet vårt for 10 000 år siden. Etter hvert som isen forsvant og landet steg bosatte menneskene seg nettopp på raet. Her var det god, selvdrenerende jord og følgelig lett å dyrke. Vestfold var også den gang et godt sted å bo. Langs raet ble det ferdsel. På ryggen av den forholdsvis flate morenen var det lett å ta seg fram.

Et fantastisk frodig landskap i nærhet til fjorden gjorde nok valget av Borre som hovedsete for vikingene til et naturlig og strategisk valg av boplass.

I Midgards rike

Borrehaugene - Borreparken - Midgard Vikingsenter - Gildehallen

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn. Sommeren 2013 åpnet Gildehallen som nå har blitt en av Vestfolds største attraksjoner.

Midgard Vikingsenter og Borreparken

På Borre i Horten kommune ligger Midgard Vikingsenter, som kan tilby opplevelser og aktiviteter for både små og store. Inne på senteret kan man besøke utstillinger med originalgjenstander fra vikingtidens Vestfold, samt se aktuelle, internasjonale utstillinger. Senteret har kafé med panoramautsikt over Borrehaugene. I kafeen eller på terrassen utenfor kan du nyte nystekte vafler, og andre fristelser.

Midgard Vikingsenter.På Midgard vektlegger de en kombinasjon av opplevelse og solid forskning for å formidle kunnskap om vikingtiden. Man lærer bedre dersom man ikke bare kan lese, men også prøve ut det man lærer om. De søker derfor å bringe vikingtiden til live for besøkende.

Utstillingene i museet


Midgard Vikingsenter har som formål å skape og formidle kunnskap om vikingtiden. Her vil du oppleve en blanding av god kunnskap basert på forskning, blandet med opplevelser. Her kan man føle at man går tilbake i tid, ikke bare lese teori om vikingene. Her får man se og oppleve litt av tiden vikingene levde i, hvordan sverdene så ut, hvilke mat de spiste og hva de hadde på seg.


På Midgard får du oppleve ulike utstillinger med spennende temaer til ettertanke. Hvordan var det å leve for 1000 år siden? Hvordan påvirker vår eldre historie det nåværende norske samfunnet? Hvor mye har mennesket og samfunnet egentlig forandret seg gjennom århundrene?


28. april 2018 åpnet Midgard vikingsenters nye utstilling Hauger, haller, hav. Dette er Midgards største utstillingssatsning siden senteret åpent i 2000, og her kan du oppleve Vestfold og Borres vikinghistorie, og lære om menneskene som levde her gjennom en rekke multimediafilmer og animasjoner. I utstillingen presenteres også en rekke av de flotteste gjenstandsfunnene gjort på Borre, samt andre funn fra Vestfold.


Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Utstillingslokalet på Midgard Vikingsenter

Fordyp deg i vikinghistorien. Midgard Vikingsenter formidler historien og kulturen til vikingene.

Utenfor på gressletten leder en rekke med trekskulpturer deg fram til Midgards vikinglekeplass. Lek var viktig også i vikingtiden, og fungerte som en måte å trene opp viktige ferdigheter man trengte som voksen. Man måtte lære å beherske ulike våpen, ha god kondisjon, presisjon og balanse.


På vikinglekeplassen kan du prøve dine ferdigheter som viking gjennom ulike aktiviteter: Bueskyting, øksekasting, kubb, balanseduell, m.m.Moro og lærerikt for både barn og voksne! Beregn god tid når du skal besøke Borre – her er det mye å oppleve!


Adgang

Lekeplassen er åpen i helgene i skolens sommerferie, f.o.m. 20. juni t.o.m. 16. august.I kombinasjon med Borreparkens majestetiske gravhauger og sandstranda rett nedenfor, ligger alt til rette for mange gode opplevelser.

Høstferiemoro på Midgard Vikingsenter

Det er endelig høstferie – bli med på en av våre mest populære aktivitetsdager i og utenfor Gildehallen. Høstferiemoro er morsomt både for barn og voksne, hvor alle kan kose seg med aktiviteter og opplevelser i flotte, historiske omgivelser.


Dagen har fokus på lek, moro og idrett, og du finner alltid en kombinasjon av gamle favoritter som bueskyting, øksekasting og historiske leker, sammen med nye og spennende aktiviteter som varierer fra år til år.

Lær deg teknikken på å skyte med pil og bue fra vikingtiden. Foto: Erik Winther

Borre - parken og haugene

For en fantastisk natur og beliggenhet!

Omtrent midt mellom Horten og Åsgårdstrand ligger Borre, vikingenes favorittområde. Ser man på de naturskjønne omgivelsene som bølger seg ned til Oslofjorden og det frodige jordsmonnet over alt en snur seg, så er det ikke vanskelig å forstå hvorfor vikingene valgte området som boplass og samfunn.


Midgard ligger i tilknytning til Borreparken som har Nord-Europa største samling av storhauger fra yngre jernalder (vikingtid).


Parken inneholder syv storhauger, ca. 40 mindre hauger, tre steinrøyser og to stjerneformede hauger (treodder). Tidligere trodde man at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravd i haugene, men nyere forskning, basert på DNA-analyser, viser at slike store gravfelt vanligvis inneholder folk fra ulike slekter. Det er uansett ingen tvil om at det er vikingtidens ypperste elite som er hauglagt på Borre.

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd, det skjedde i 1852, og det er fra denne haugen praktfunnene fra Borre kommer fra. En rekke av disse gjenstandene er utstilt på Midgard og kan ses i utstillingen ”Borre i viken, Borre i verden”. Midgard viser også praktfunn fra jernalderen i ustillingen ”Hauglagt - vikingenes gravskikk på Gulli” og ”There are no borders from space”.

Borreparken er et yndet turområde for lokalbefolkningen og egner seg ypperlig til pikniker og utflukter sommerstid. Kanskje frister det med en dukkert hvis det er varmt i været? Fra Midgard er det bare en kort tur gjennom parken som står mellom deg og den vakre Borrestranda med utsikt over Oslofjordens utløp!

Måneskinnsnatt

Velkommen
tilbake

På de to neste sidene kan du lese

om Gildehallen og vikingskipene

Kilder og referanser

Kilde: Wikipedia, Midgard Vikingsenter, og Vestfold Fylkeskommune

Referanser:

Historiens folk og riker. Oslo: Gyldendal. 1989. ISBN 8257407224.

Steinsland, Gro (1945-) (1994).


Menneske og makter i vikingenes verden. [Oslo]: Universitetsforlaget/Bokklubben kunnskap og kultur. ISBN 8252525350.


Bjorvand, Harald (2000). Våre arveord: etymologisk ordbok. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 1051. ISBN 8270993190.


Gunnes, Erik (1976). Rikssamling og kristning 800-1177. Oslo: Cappelen. ISBN 8202034515.


Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Oslo: Gyldendal. 1976. s. 23.


Hødnebø, Finn (1987). Who were the first vikings? (Proceedings of the Tenth Viking Congress, Larkollen, Norway 1985). Oslo: Universitetets oldsaksamling, UiO. s. 43ff. ISBN 8271810626.


Heide, E. (2005). Víking-'rower shifting'? Arkiv för nordisk filologi, 120, 41-54.


Heide, E. (2008). Viking, week, and Widsith. A reply to Harald Bjorvand. Arkiv för nordisk filologi, 123, 23-28.

Heide, E. (2006). Rus' eastern Viking'and the víking'rower shifting'etymology. Arkiv för nordisk filologi, 121, 75-77.


F.eks Snorre: Harald Hårfagres saga, kap. 36, 42; Olav Tryggvasons saga, kap 40, 52; Olav den helliges saga, kap. 64.


Shetelig, Haakon (1933). Vikingeminner i Vest-Europa. Oslo: Aschehoug.


Paasche, Fredrik (1938). Landet med de mørke skibene. Oslo: Aschehoug.


Sturluson, Snorre (1981). Snorres Kongesagaer. Den norske Bokklubben. s. 570. ISBN 82-525-0641-0.


Lind, John H. (2017): Populismens triumf - Vikingerne en nationalromantisk fiktion. Arkæologisk forum, nr 36


Yngvar Ustvedt «Verre enn sitt rykte - vikingene slik ofrene så dem» Omtale i Aftenposten 13.09.2004


«Jørgen Haavardsholm - disputas: Vikingtiden som 1800-tallskonstruksjon». www.hf.uio.no (norsk). 5. januar 2006. Besøkt 24. september 2017.


Orning, Hans Jacob: En vestlandskonge? Klassekampen, 18. februar 2013.


Jón Viðar Sigurðsson, Det norrøne samfunnet. Pax forlag, Oslo 2008, s. 13. ISBN 978-82-530-3147-7


Ottars verden. Tromsø Tromsø museum. 1995.


https://www.ssb.no/navn oppslag 20. januar 2018

Schjærven, Lars (1982). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 1. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8271010875.


Schjærven, Lars (1984). Evangerboka: gards- og ættesoge. Bind 2. [Voss]: Voss bygdeboknemnd. ISBN 8299122104.


D'Haenens, A. 1967 Les Invasions Normandes en Belgique au IX Siecle. Louvain.


Historikeren P.A. Munch, sitert etter: Yngvar Ustvedt "Verre enn sitt rykte – vikingene slik ofrene så dem" s. 265


Cappelens Norgeshistorie bd.15, oversiktskapittel


P. H. Sawyer Medieval Scandinavia


Nrk.no Jernalderhistorie eller nasjonalsymbol? Arkivert 25. februar 2005 hos Wayback Machine.


Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge: tanker, tro og holdninger 1000-1300 1.utg 1998, 2 utg 2005 ISBN 82-03-23282-5


Sverre Bagge Society and politics in Snorri Sturluson's Heimskringla 1991 ISBN 0-520-06887-4


Vennskap viktigere enn slektskap i norrøn tid Arkivert 8. juni 2013 hos Wayback Machine.


http://www.straightdope.com/mailbag/mhornedhelmet.html