ØYHOPPING / ØYLOFFING

Opplevskjærgårdsdrømmen

For dem som elsker hav og skjærgård finnes det også rike muligheter til å nyte en første smak av skjærgårdsriket Hvaler uten å styre egen skute. En flott og sjarmerende ferie for en rimelig penge får du med øyhopping fra øy til øy i Hvaler-skjærgården.

Med bil fra hovedstaden er du i skjærgårdsparadiset på knappe to timer. Så nær i distanse, allikevel så fjern og forskjellig i natur og miljø. Velkommen til øyhoppingstur i Hvaler-arkipelet!

Grønnet - kanalen mellom Papperhavn og Vauerkilen

Fra øy til hvilepuls

Ta med familien og venner på øyhopping, opplev øyriket og skjærgården på Hvaler på en ny måte. Reis fra øy til øy med de koselige Hvalerfergene på en opplevelsesrik og bedagelig rundtur i Hvalers skjærgård.


Fergene går fra havnen i Skjærhalden på øya Kirkøy alle dager hele året. Pakk sekken eller kurven med badetøy, pledd, håndkle, joggesko, ett klesskift, godt drikke og mat. Det er faktisk alt du trenger til en opplevelsesrik øyhoppingsdag i Hvaler-skærgården.

Aktivitet for hele familien

Øyhopping på sykkel er en populær aktivitet for hele familien. Bruk ferien til å sykle fra øy til øy på Hvaler. Her kommer du virkelig i nærkontakt med naturen. Opplev den fantastiske skjærgården, idylliske småsteder og gamle fiskehavner og det unike og varierte landskapet. Er du heldig ser du selkobbene boltre seg i vannkanten mens skarven flyr rett over deg.

En vinneroppskrift med barn på øyhoppingstur er å ikke legge ut på for lange turmarsjer. For de minste er jo noen hundre meter i nytt miljø som en “jordomseiling” i opplevelser. Dessuten er fergeturen verdt turen alene for de minste. Ta gjerne med en piknikkurv - alltid populært for små og store.


Her finnes tusenvis av øyer, holmer og skjær. Naturen er fengslende og variert med blankslipt svaberg på de karrige, ytre øyene, til bratte knauser og skogkledde øyer.

VISIT HVALER


Husker du den naturskjønne stranden i

Karsten og Petra?

Ja, her er den. Stranden heter Guttormsvauen.

Den siste filmen om Karsten og Petra ble spilt

inn i sin helhet på Hvaler







Øyhopping, eller øyloffing handler om spente forventninger. Alle forventninger til hva som møter en på neste øy. Å ferdes med fergen på øyhoppingsturen er for mange reisen som en del av målet.

Ombordstigning på Nedgården, Søndre Sandøy.

Reis gjerne hele dagen på én tur/returbillett

Man kan reise hele dagen med kun én tur/returbillett og gå av og hoppe på igjen når man vil. Billetten inkluderer fergetur hele dagen. Husk kontanter, det er ikke bankterminal ombord i fergen. Det er heller ikke lovbestemt at øyhopping må skje ved å løse fergebillett – er du så heldig å ha tilgang til egen båt kan du besøke så mange øyer, holmer og skjær du måtte ønske.

Øya med kulturminneskatter og storslått natur

Herføl

I hjertet av skandinavisk naturhistorie

Hvor går fergene i fra?

Fergene går fra havnen i Skjærhalden på øya Kirkøy alle dager hele året. Pakk sekken eller kurven med badetøy, pledd, håndkle, joggesko, ett klesskift, godt drikke og mat. Det er faktisk alt du trenger til en opplevelsesrik øyhoppingsdag i Hvaler-skærgården.

Øyhoppingskartet
Fergerutene for Hvalerfergene


Hollungen er fergesambandet mellom de østlige øyene i Hvaler kommune. Fergene har base på Skjærhalden, og frakter både passasjerer, biler, lastebiler, osv. til alle øyer utenfor Skjærhalden. Øyhopping er også en populær måte å benytte seg av det unike fergesambandet.


M/S Hollungen, M/F Hvalerferga II og M/S Olava har til sammen 19 avganger daglig. Med disse koselige fergene kan du loffe fra øy til øy på en opplevelsesrik og bedagelig rundtur i Hvalers skjærgård.


Fuglelivet er noe for seg selv på Hvaler. Med den geografiske posisjonen øyriket har, så blir Hvaler brukt som hovedflyplass både som ankomst på våren og avgang på høsten. Svanene derimot de de holder stand året rundt på Hvaler.

Hvaler - hav i alle himmelretninger


Mange forbinder øyhopping med fergetransport mellom øyer, men det må ikke nødvendigvis være slik for å kalles øyhopping.


Hvaler har ikke fastland og består bare av øyer, men de fire øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy og Kirkøy har bilvei med fastlandsforbindelse, og det er broer mellom disse øyene.


Disse fire øyene egner seg godt til øyhopping og oppdagelsesferd fra sykkelsetet eller til fots. I forhold til de andre øyene på Hvaler er dette store øyer.


Alle de fire øyene med fastlandsforbindelse egner seg svært godt for friluftsliv. Alle øyene har fine små kystsamfunn, mange attraksjoner, og det er mye av fornminner og kystkulturhistorie å utforske. Øyriket byr også på et rikt fugleliv, og her finnes mange sjeldne planter og insekter. Naturlige badeplasser er det nesten overalt hvor det er vann.


Både buss fra Fredrikstad og Oslo har stopp på øyene. Du kan sykle langs veiene, men vær forsiktig, og spesielt vis varsomhet på hovedveien Fastlandsveien - det er trangt å dele veien med bilene på den trafikkerte veien.


Se mer nedenfor for hurtigguide av Hvalers øyrike.

Hvaler - et hav av muligheter

Trodde du at du var godt kjent?

Bli kjent
med øyene

Første gang på Hvaler?

Hurtig-guide
Hval
er
Klikk på knappen for å få fram info og bilder om øyene på Hvaler








Hvaler året rundt

Windy hair, salty air







Flotte opplevelser året rundt

Øyhopping forbindes gjerne med sol, sommer, og varm sjøluft. De nevne elementer er selvsagt gode forutsetninger for en hyggelig tur, men vi vil hevde at naturopplevelsene på Hvaler er minst like fine i alle årstider. Ved å se de forskjellige årstidene i øyriket, blir du jo også ekstra godt kjent med Hvaler, du har jo da sett det Hvaler de færreste ser. Hvalerfergene til Hollungen har nesten like høy frekvens på avganger om vinteren som om sommeren.

Sommer

Junikveld med beite ved Holte på Kirkøy

Sensommer på Kjerringtangen







Høsten er de sterke naturkreftenes tid.

HØST








Den koselige og lune årstiden


La oss fortelle deg om Hvalers fangshistorie

Høstens
hummerfiske

Våren er magisk på Hvaler

Våren

EN TUR PÅ DYPEDALSVEIEN OM VÅREN ANBEFALES PÅ DET VARMESTE. VEIEN SLYNGER SEG GJENNOM ET VAKKERT LANDSKAP MED HUSMANNSPLASSER, FLOTTE HYTTER OG GAMLE «HVALERHUS».

Kyst i dvale

Vinter

En stille desemberdag i Kuvauen

Kuriosa Hvaler

Hvaler har lenge vært en av Norges mest spennende ferie- og rekreasjonsområder. Havet, kystlandskapets skjønnhet, de mange rustikke småstedene og rekordmange soltimer lokker feriegjestene ut til dette fantastiske øyriket.

Øyriket Hvaler består av 833 øyer, holmer og skjær som er mer enn 20 kvadratmeter store (om vi inkluderer også holmer og skjær som er under 20 kvadratmeter, så vil øyriket bestå av 2775 øyer, holmer og skjær.) Det samlede landarealet i kommunen er 89,6 kvadratkilometer, og kommunen grenser til Fredrikstad i nord, Sarpsborg og Halden i nord- øst, Strømstad og Sverige i sør og sørøst, og til Tjøme i vest.

Brattestø

Få innbyggere - Norges største hyttekommune langs kysten

De vestre Hvalerøyene fikk først broforbindelse med fastlandet omkring 1970. På 1980-tallet ble fastlandsforbindelsen til Kirkøy etablert da tunnelen under Løperen åpnet. Sammenhengende arealer med fritids bebyggelse har endret landskapets helhetspreg betydelig i nyere tid. Store sammenhengende arealer er for øvrig sikret for friluftsliv, særlig i ytre strøk. Hvaler er et viktig ferieparadis i Oslofjorden. Her finnes mer enn 4 500 fritidsboliger, og i de hektiske sommerukene i juli øker befolkningen fra rundt 4100 til 40 000.

Natur, klima, jordbruk og fiske

Hvaler kan blant annet karakteriseres ved et solrikt klima med varmekjære vegetasjonstyper og en vekstperiode på 180-200 døgn. Hvalerøyene har et utpreget kystklima med lavere sommertemperaturer og høyere vintertemperaturer enn i innlandet. Ytre strøk er sterkt vindutsatt. Området er et av de nedbørfattigste i Østfold med en gjennomsnittlig årsnedbør på 740 mm i normalperioden 1961-90.


Yttersiden av de vestre Hvalerøyene ligger åpent mot havet, delvis med rullesteinsstrender dannet av det ytre ra og med vidstrakte svaberg. Vegetasjonen er preget av lyngheier i klippekystområdene (bl.a. påAsmaløy og Herføl), med fattige furuskoger på avrundete koller og gran på marine avsetninger. Fuktige sump- og strandskoger er ofte dominert av svartor. Mer eller mindre stabile eikeskoger finnes rundt bebyggelse og dyrka mark.

På Hvaler finnes representative naturtyper hovedsakelig i områder som er mindre berørt av fritidsbebyggelse og andre inngrep fra nyere tid. Disse områdene har også typiske kulturminneinnslag med monumentale bronsealderr- øyser (Herføl) og rester av gammel strandsitterbebyggelse og sjøboder (spredte eksempler på Herføl, Vesterøy, Spjærøy og Kirkøy). Som kulturhistorisk karakterlandskap kan fremheves området rundt Hvaler kirke, hvor middelalderkirken har hatt en dominerende beliggenhet og preget landskapssituasjonen i snart 1000 år. Et slikt åpent jordbrukslandskap er ytterst sårbart for inngrep og bebyggelse som forstyrrer helheten i miljøet.


Kulturhistorisk mangfold er ellers fremtredene i flere strøk av Hvaler er på grunn av rike fornminneforekomster og historisk kontinuitet. Dette markeres blant annet der forhistoriske gravfelt og nåtidens gårdsbruk ligger i en enhetlig sammenheng, som på Herføl og Søndre Sandøy. Ellers finnes betydelig innslag av tradisjonell bebyggelse. Næringslivet i området har i stor utstrekning bygget på fiskeri og sjøfart.

Utgårdskilen er den viktigste fiskerihavna på Hvaler. Dette er den største fiskerihavna øst for Lindesnes. Det er nærmere 100 utøvende fiskere i kommunen. Jordbruket er tradisjonelt preget av en utpreget småbruksstruktur med et samvirke mellom jordbruket og sjørelaterte næringer som fiske og sjøfart. 70% av brukene har mellom 5 og 20 dekar dyrket jord, og bare 12 5 bruk er større enn l 00 dekar. Åkerarealet er forholdsvis lite. Tidligere var sauehold ganske omfattende, med beiteland på øyene. Reduksjon av sauehold og dyreholdet generelt medfører økt gjengroing på gammelt beiteland.

I vestre del er det mange nedlagte bruk. Fruktdyrking spilte tidligere en viktig rolle, men er gått sterkt tilbake i senere år. Granittindustrien med flere store steinbrudd var en viktig næring i perioden ca.l850- 1930. Tømmerhandelen på kysten i 15-1600-årene gjorde slutt på den opphavelige eikeskogen. Annen utnyttelse, bl.a. saltbrenning, holdt skogen tilbake like til slutten av forrige århundre. Kysten har trolig hatt en kontinuerlig bosetting av strandsittere og fiskere helt tilbake til forhistorisk tid . 


Kilde: Fylkesmannen i Østfold, Wikipedia