Senk skuldrene på Helgeroafergene


Øyloffing i sydvest

Ta sjøveien fra Helgeroa til Langesund:

TEKST: RANDI NØRSTEBØ

Ta deg tid til øyhopping i Skjærgården mellom Helgeroa og Langesund i sommer.

Du må ikke ha det travelt dersom du skal på øyhopping mellom Helgeroa og Langesund i sommer. Men det er det da heller ingen grunn til. Turen i rolig tempo gjennom den vakre skjærgården får deg garantert til å senke skuldrene. Slik kan du nyte øylivet til det fulle.


Og skulle du ikke senke skuldrene, vil du trolig få klar beskjed av skipperen om å gjøre det snarest.

Altmuligmann for hyttefolk og øyloffere

Skipper Erik Weel Johansen legger til kai i solfylte Helgeroa. Han har ikke tall på hvor mange ganger han har gjort det samme. Stort sett ti minutter for seint, noe han mener er en gavepakke til passasjerene. – Hvis de ringer og spør hvor jeg blir av sier jeg de kan ta seg en. Det har de tid til og råd til, mener han.


Panorama fra MS Skjæløys seilas i øyriket mellom Helgeroa (Vestfold) og Langesund (Telemark.

– Ja, eller i alle fall en is, humrer kona Janne Weel Johansen. Sammen drifter de fergene som skysser fastboende og feriegjester til og fra hyttene i skjærgården mellom Helgeroa og Langesund. De er glade for at paradiset blir tilgjengelig for flere. Erik Johansen gjør det samme som faren Øyvind gjorde før han. Kjører til Helgeroa og tilbake til øyene. Til Langesund og tilbake. Hjelper til med alt som gjøres kan av en altmuligmann.

Erik Weel Johansen

En feststemt vennegjeng laster inn klirrende plastposer. Ute i skjærgården er en jubilant intetanende om overraskelsesfesten som er på vei utover fjorden. Skipper Erik skal frakte enda en gruppe ut til sommeridyllen. Det har vært mange spesielle turer siden han startet som fergemann 14 år gammel.

Bildet ovenfor: Fra bryggen i Helgeroa går Helgeroafergene sine daglige avganger til øyriket i fjorden og over til Langesund i Telemark

Service til alle døgnets tider

En gang trengte en glad gjeng litt sterkere drikke. Langt etter alle stengetider, selvfølgelig. Men må man så må man. Erik visste råd og hadde kontaktene som trengtes. Jeg måtte helt til Porsgrunn for å hente det de ville ha. Men de var villige til å betale turen fram og tilbake i tillegg til drikkevarene, forteller han.

Passasjerer i Langesund går ombord. Helgeroaferene bruker 3 forskjellige båtstørrelser. Her den minste båten som benyttes mest utenfor sesongen.

Fram til 24. juni er det taxiturer som dette som gjelder. Ekteparet Johansen kjører båtturer hele året. Det er stadig noen som skal ut til å se ut til hyttene. Og så er det jo noen fastboende. Men i sommerferien eksploderer folketallet. Erik forteller at han kjører 350 aviser ut til hytteeiere om sommeren.


Fra St. Hans er det fire, faste, daglige avganger. Femti minutter med ren idyll vil ta deg innom fire små og store perler mellom Helgeroa og Langesund. Og på veien må du gjerne hoppe av i ren middelhavsk øyloffestil.


Et helt liv på øya

Janne og Erik er to av de seks fastboende på Stokkøya. Erik er født og oppvokst på øya. Han har aldri bodd noe annet sted og aldri ønsket å bo noe annet sted. Janne kommer fra naboøya Sandøya. Der bor det hele 400 sjeler.


Det var ikke så vanskelig å bestemme seg for et liv på Arøya for Janne.

– Jeg har jo alltid vært her, som hun sier.

Mens kona gjerne tar en tur på korøvelse eller andre aktiviteter på fastlandet liker Erik seg aller aller best ute mellom holmene. Aller helst skulle han kjøpt seg sin egen øy. Men dessverre er det vanskelig: – Det er bare én øy som er utenfor oss, men den har jeg ikke råd til. Det blir for mange millioner, gliser han. Ellers hadde jeg bosatt meg enda lenger ut, forsikrer han.


– Da hadde du vært enda mer alene, ler kona.


Tusenvis av timer i båt



– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han.

Erik Weel Johansen


Erik har sett det meste etter tusenvis av timer på sjøen. Han har frakta all slags varer. Og mennesker i glede og sorg. Han har fraktet skolebarn, og døde mennesker. For folk vet at de kan regne med hjelp dersom noe skjer:


– Jeg tar ikke telefonen på dagtid. Det er det kona som gjør. Men ringer det på natta. Da tar jeg den alltid for da er det noen som virkelig trenger hjelp, forteller han. Ulykker skjer, og det er ikke alt av dagens feriekjøring som imponerer veteranen: – Det er så mye håpløse kjøring på sjøen. Jo mer de tror de kan jo værre av det. Og det er den enorme farta som ødelegger, mener han.


– Erik var sånn som kjørte alt og bar alt for gamle, forteller Janne. Dermed har det aldri vært behov for noen hjemmetjeneste ute på øyene. De klarte seg med hjelpen fra Erik og faren.


Selv har han kjørt båt helt siden han var fire. Da stakk han av med familiens båt. De rolige genene har nok gått i arv for historien skal ha det til at faren bare holdt et lite øye med eventyreren i sideøyet og regnet med at han ville gå tom for drivstoff og returnere etterhvert. Og ganske riktig. Slik Erik husker historien så kom han vel tilbake til hjemmet for egen regning.

Familiebedriften

Skoleskyssen har vært en av livsnerven for ferjedrifta. Erik har sittet som skolegutt i båten fra han var sju. Og fram til for to år siden hadde Erik skolekjøring fra øyene. På samme måte som faren Øyvind kjørte skolebarna i sin tid. Nå er faren over åtti og har gitt stafettpinnen videre.



– Det var bare jeg som var gæren nok til å ta over, spøker Erik. Hans egen familie har også vært med i stor grad i familiebedriften. Eldstemann har kystskippersertifikat slik aom mor Janne og far Erik. Han og broren er med på vinterarbeidet sammen med faren. Datteren på 25 år har vært fast matros. I år hadde hun egentlig lovet seg selv å ikke jobbe mer som billettør på sommerbåten. Men denne sommeren blir hun å se på fergene likevel: – Jeg hadde sånn lyst til å være med en sommer til!

– Det er greit å ha noen i familien som jobber, for da kan du spørre når det er noe, mener Erik.


Ellers er det Erik som kjører hele døgnet hele sommeren. – I fjor hadde vi en vikar. Det var flott. Før det kunne det gå uker uten av løsning. – Det hjelper jo veldig med en halv eller hel dag fri, sier han.


Men det er dette som er livet. Erik er ikke til å rikke.


Har du vurdert noen andre jobber?

– Nei.

Har du vurdert å bo et annet sted?

Erik ler.

– Jeg tror at hadde jeg bodd i et byggefelt tror jeg at jeg hadde blitt arrestert i løpet av tre timer. Nei, her ute er det helt fritt!


Kona skyter inn at Erik er maks tre turer inn til byen hvert år.

– Maks! Og med byen mener jeg Larvik, ler hun.


Økonomisk spagat

Det er ikke lukrativt å drive med småskala passasjertrafikk. Mange av reglene er de samme uavhengig av om du kjører danskeferja eller Helgeroafergene. – Vi brukte 250 000,- på kursing et år, forteller skipperen. – Bare for å ta i tauet på en båt må du ha kurs i dag, humrer han.


– Det er klart det er krevende. Og vi kan ikke forsvare å kjøre opp billettprisene i forhold heller, utfyller Janne. Løsningen blir å være altmuligmann for hytteeiere i måneden mellom høysesongen.


For Erik består det i alt fra lekterarbeid, bryggebygging og trefelling og å holde hyttene i området i stand. – Jeg gjør det folk ikke har tid til selv. Og da blir jeg i alle fall ikke arbeidsledig! Bare jeg snekrer litt bedre enn de jeg jobber for så blir de fornøyd, spøker han.


Arøyaskolen

Bildene ovenfor: På Store Arøya er nå den gamle Arøyaskolen pusset opp og rigget i stand til å kunne ta imot gjester.


Store Arøya er noe for alle

De håper dette kan gjøre at enda flere får del i det gode livet på øya. For her på øya er det noe å gjøre for alle.


Janne snakker seg varm: – Det er store topper å gå på. Det er noen litt vanskelige løyper, for eksempel om en vil gå til et fyr, for de som er glad i å gå litt. Det er fantastisk fint å fiske for de som er glad i det. Det er en veldig er det muligheter for der. Og så er det en veldig fin og langgrunn badestrand. Rene sydenstranda.


Så er det ferja. Den går jo fire ganger om dagen. Ta en tur til Langesund, for eksempel. Der er det mange fine restauranter, fortsetter Janne.


Og det er planer om flere tilbud til de som kommer:


– Vi håper også å få tak i kano og jolle som kan følge med skolen så kan de fiske og padle. Det er et eldorado å padle her, og vi har lyst til å lage en padlehytte til de som kommer.


Vestfolds sydvestligste øyrike.

Øyriket i sydvest


Nær Vestfolds grense til Telemark, lengst ut i Langesundsfjorden, ligger Vestfolds sydvestligste skjærgård med øyene Stokkøya, Store Arøy, Lille Arøy og Vesle Arøy. Arøyene er sammen med Stokkøya de eneste av øyene i Langesundsfjorden som ligger i Vestfold fylke og Larvik kommune.


De fire øyene ligger ikke mer enn et par minutters svømmetak mellom hverandre. Lille Arøy er den nordligste av øyene, med Vesle Arøy i vest, Stokkøya ligger øst for Store Arøy, som er den sydligste av øyene og ligger der som en siste skanse mot Skagerrak. Øyene ligger i en fantastisk skjærgård i den ytre delen av området mellom Helgeroa og Langesund.


De fleste bygningene på øyene er sommerhytter, men det er noen få fastboende på øyene, hovedsakelig fiskere og noen kunstnere. Øyene er forbundet med fergeforbindelse med Helgeroa og Langesund hele året. I sommerhalvåret er det naturlig nok en betydelig trafikk av sommergjester på fergeforbindelsen. Det finnes en sommeråpen kiosk i Bukta helt nord på Lille Arøy. Dette er eneste utsalgssted på de tre øyene.

Velger du en tur til en av øyene i sommer, så er du sikret en idyllisk tur enten du ankommer med egen båt eller med fergen fra Helgeroa. Øyene ligger såpass langt sydvest i Vestfold at nesten uansett hvor du ferierer i Vestfold, så vil en reise ut hit kunne beskrives som en lang dagstur. Det er også det som gjør det så spennende å besøke disse relativt ukjente øyene. Selv om det er mange hytter på øyene så er det områdene uten bebyggelse som er størst. Her finner du store områder med skog, små sandstrender og mye svaberg. Her strømmer rent havvann inn og utenfor biter fisken godt.


På Store Arøya er det en liten campingplass med teltområder og campinghytter. De fire nevnte øyer er svært godt egnet for friluftstur og byr på variert natur og gode turopplevelser. På den største øya, Store Arøya, kan det enkelte steder være svært så tett vegetasjon at du knapt ser stien, og med all den frodige vegetasjonen og fuktige leirjorden minner det nærmest litt om sumpskoglignende jungel. På Store Arøya kan du faktisk vandre i en time uten å se sjø, selv om havet i luftlinje sjelden er lenger borte enn 100 meter. På Lille Arøya er det noen flotte utsiktspunkter hvor du har et flott 360 graders skue til Langesund, Porsgrunnlandet, Mørjefjorden, Helgeroa og Skagerrak. Lille Arøya har også et spennende landskap av utallige holmer og skjær vendt ut mot Skagerrak. Her kan du bokstavelig talt «øyhoppe» og finne ditt favorittsvaberg for solskinnsdagen. Spesielt på den sydvestlige delen av Stokkøya er det store areal med åpne gressletter og barnevennlige sandstrender. Ja, Stokkøya er nok den mest barnevennlige om man velger å bevege seg ut på tur. Skal man bare slå seg ned på en strandflekk med hele familien en dag, så spiller det egentlig ingen rolle hvilke av øyene dere velger. Gode skjærgårdsopplevelser får dere uansett.





Stokkøysundet

Det smale og idylliske sundet mellom Lille Arøya og Vesle Arøya kalles Bukkespranget. Det hevdes at navnet kommer av en observasjon av en bukk som faktisk klarte å hoppe over det smale sundet med de bratte bergveggene. Kilometervis med film er brukt opp gjennom årene i denne passasjen.

Det sagnomsuste "Bukkespranget" skimtes så vidt bakerst i bildet.


Med egen båt observerer du enkelt at øyene ligger værhardt til, men du kan finne lune bukter å fortøye i. Det er bolter i vika på vestsiden på Store Arøya og på østsiden av Lille Arøy, samt flere bolter på Stokkøya, spesielt i det smale sundet, Stokkøysundet, som går mellom Stokkøya og Store Arøy. I tillegg er det flere fergebrygger på alle øyene. Det er en større gjestebrygge helt i syd på Stokkøya. Det er en lun bukt og god havn i Bukkespranget. Innseilingen fra nord er trang, men det er dypt vann helt inn til fjellet på begge sider. Kommer du fra sør må du være ekstra oppmerksom og varsom, les sjøkartet nøye før du tar deg inn fra sør.

Mange fine sandstrender finner du i de lune vikene på øyene, her fra "Fredriksen-stranda" på Store Arøya.


Ja, nå har vi fortalt litt om dette herlige øyriket i Vestfolds sørvestligste hjørne, reis ut hit og opplev resten selv.


God tur!

Forsommerkveld på Lille Arøya