Øyhopping i indre Oslofjord

Feriefølelsen er bare 600 meter unna!

Skal du være i Oslo i sommerstid, er den herlige frifølelsen aldri langt unna! Øyene i Oslofjorden byr på badliv, severdigheter og vakker natur. Det er ikke sommer hele året, men naturopplevelsene er minst like flotte, og det samme med turmuligheter selv om badetemperaturen frister bare de tøffeste.

Tekst av Jenny Duesund (NRK), for ut.no

– Dra ut til en øyene, særlig en øy du ikke har vært på før, oppfordrer Trude H. Olsen i Bymiljøetaten Oslo kommune.


Bymiljøetaten har laget en egen turguide for øyene i Oslofjorden, ta den med deg på tur! Også Oslofjordens Friluftsråd har tips til øyhopping og andre opplevelser i Oslofjorden.

Øyhopping kan du ha glede av i alle sesonger. Øyene ligger der og venter, bare noen få minutters båttur fra Aker Brygge. Fotograf: Kristin Westbye

Øyene som blir besøkt av rutebåter


Med vanlig billett fra Ruter eller med Oslo Pass kan du hoppe av og på alle båtene som går mellom Aker Brygge/Rådhuskaia, Hovedøya, Lindøya, Nakholmen, Bleikøya, Gressholmen og Langøyene.


Båt til øyene:

Rådhuskaia - Bygdøy

Rådhuskaia - Hovedøya - Lindøya vest - Nakholmen

Rådhuskaia - Bleikøya - Gressholmen - Lindøya øst - Hovedøya

Rådhuskaia - Langøyene (kun i skolens sommerferie)

Sjekk rutetider på ruter.no. Til Rådhusplassen og Aker Brygge kan

du gå eller ta buss nr 12, 30, 54, 150, og 31 samt trikk nr 12





Finn din øyfavoritt

Fergen til Hovedøya, Gressholmen og Langøyene blir ofte fort fulle, men det finnes flere øyer. Alle har fine badestrender, så her er det bare å utforske til du finner din øy-favoritt!


Siden de fleste øyene er vernet som naturreservater og lignende er det en god huskeregel å la naturen være i fred – både fugler, trær og blomster.

Hovedøya: Bare 600 meter unna byen og med en fantastisk strand er Hovedøya et populært utferdsmål.


Her kan du også tusle blant sjeldne planter og gamle klosterruiner, men husk at ruinene er fredet. Skal du grille eller klatre, må du ikke gjøre dette på og ved ruinene.

Les mer om kultur- og naturopplevelser på

Hovedøya

Kloster, forsvarsverk, sjeldne planter...

Nakholmen i lav høstsol

Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya


Gressholmen-Heggholmen-Rambergøya: Tre øyer som henger sammen. Gå av på Gressholmen og tusle videre til du finner et sted der du trives!

Gressholmen var kjent for de mange kaninene på øya, men er nå «kaninfri».


På øyene finner du mange rester av den gang da øyene var en del av Oslos «hverdagsliv»: Oslo flyhavn, landets første flyplass for rutefly (1927), Industrisamfunnet på Heggholmen og fortøyningsringer fra da Heggholmen var vinterhavn for Christiania!


Bildet av Heggholmen fyr: Heggholmen fyr med utsikt til Lindøya og Holmenkollen langt der bak


Hangaren til Norges første sivile lufthavn, Gressholmen

Fra 1927 til 1939 lå Norges første og eneste internasjonale lufthavn på den lille øya Gressholmen innerst i Oslofjorden. Det var en sjøflyhavn.


Norsk luftfart hadde en trang fødsel. Frem til 1927 var Norge det eneste landet i Europa uten et nasjonalt og internasjonalt nett av rutefly. Frem til slutten av 30-årene var flytrafikk i Norge kun basert på sjøfly - med tre ruter, en langs kysten fra Oslo til Bergen og videre til Tromsø, en sydover til Göteborg, København og Tyskland og en østover til Stockholm.


Mens Danmark fikk sin sivile flyplass, Kastrup, i 1925, må vi til slutten av 30-årene før Norge får sine første sivile landflyplasser, Sola i 1937 og Kjevik og Fornebu i 1939. I Bergen åpnet Flesland først i 1955. Norges første militære flyplass var dog Kjeller i 1912.

Hus, winchhus og hangar fra den gang Gressholmen huste Norges første og eneste internasjonale lufthavn står fortsatt. Stedet er nå småbåt- og gjestehavn.

Nærmest i bildet ovenfor: De tre sammenvokste øyene; Rambergøya, Gressholmen og Heggholmen. Lindøya omtrent midt i bildet, og vesle Nakholmen til venstre midt i bildet. Lenger bak ser du Bygdøy, og bakerst i bildet landskap fra Bærum.


Langøyene:


Langøyene var søppelplass frem til 1949, men ble dekket med sand for å bli et nytt badeparadis for osloborgerne.


Her er det lov å telte, men husk at skal du ligge mer enn to netter på et sted må du registrere deg.

Langøyene har flere flotte berghyller det er fint å hoppe fra, i tillegg kan du nyte utrolige flotte sandstrender på den sydlige siden av øya.

Langøyene har en av byens beste badestrender. Før det ble friluftsbad på Langøyene, var det en helt annen aktivitet der: I perioden 1904 – 1949 var det søppelfylling! Langøyene ligger i Nesodden kommune, men eies og driftes av Oslo kommune. Øya er robust og har stor kapasitet med gressletter.


Langøyene er en av de få øyene i Indre Oslofjord som ikke er vernet. For 100 år siden var Langøyene

ferieområde for finere sommergjester. Under middelalderen lå det et steinbrudd her, og i 1841 ble det bygd

sementfabrikk på øya. I dag kan man nyte livet på stranden, en strand som binder sammen det som en gang

var to øyer, Nordre og Søndre Langøy. Det var her ved stranden søppelfyllingen lå.

Ved århundreskiftet bestemte nemlig Kristiania kommune at det grunne sundet mellom de to øyene skulle

bli søppelplass. Kommunen kjøpte øyene i 1902 og senket gamle skipsvrak på begge sider av sundet for å

demme opp mellom øyene. I 1904 begynte man å dumpe søppel der. Søppelplassen ble stengt i 1949. I dag

kan man se fyllingsplassen på den store gressletta midt på Langøyene.


Som navnet forteller, består egentlig Langøyene

av to øyer. Når du går av ferga,

ligger en stor slette framfor deg. Sletta

gjemmer på store mengder søppel og

en skipskirkegård. For ca. 100 år siden

var sletta et sund mellom to øyer, Nordre

og Søndre Langøy.

TURGUIDE TIL ØYENE




Lindøya, Nakholmen, Bleikøya

Lindøya, Nakholmen, Bleikøya: På disse øyene er det hyttefolket holder til. De er strenge restriksjoner på hyttebygging og på Lindøya er til og med hyttefargen regulert!


Lindøya

Siden 1933 har det på Lindøya ikke vært lov å ha annet enn rød, gul eller grønn hytte! Vel verdt et besøk. Her er det fine turmuligheter.


Lindøya(410dekar) er en øy i indreOslofjord, nær Akersneset iOslo sentrum. Øya eies av staten og ble bebygget med små hytter i 1920-årene, men den er tilgjengelig for publikum. Det går båt fra Rådhusbrygge 4 til øya (før 21. mars 2015 gikk båtene fraVippetangen).


Stamhuset på Lindøya. Foto: Helge Høifødt. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unportedlicense.

Hyttene og historien


Bruk av Lindøya for rekreasjon begynte ikke med hytter, men med telt (derav navnet Teltodden på sydsiden av øya). Det fortelles at det første teltet ble satt opp i 1905. Men siden sommeren i Norge kan by på både regn og kulde, tok folk til å sette opp lemmehytter som måtte demonteres om høsten. Mange av hyttene var satt opp av medlemmer av Akerselvens båtforening. Litt etter litt lot man de små hyttene bli stående hele året. Etter en sankthansfest med dans omkring 1920 ble det nedlagt forbud mot opphold på øya. Båtforeningen sendte da en søknad til skogdirektør Gjelstrup i Landbruksdepartementet om at folk fikk beholde hyttene, mot å betale en grunnavgift og opprette en organisasjon til opprettholdelse av ro og orden. Et par fiskerhjem samt Holm og Bøes slip og båtopplag hadde da allerede i lang tid betalt festeavgift til staten. Departementet gikk inn for søknaden fra båtforeningen, som skulle vise seg å få stor betydning.

Lindøya. Østsiden av øya sett fra Bleikøya. Foto: Helge Høifødt. This file is licensed under the Creative CommonsAttribution-Share Alike 3.0 Unported license.


Strøm og vann kom til Lindøya i henholdsvis 1954 og 1960. Det store arbeidet i denne forbindelse ble utført på dugnad av hytteeierne. De fleste av de gamle sisternene er bevart.

Lindøya har 289 hytter og er delt opp i 16 roder. Hver rode har en rodemester som er kontaktledd mellom hytteeierne og styret.

Det er også andre sommerhus på Lindøya. Disse går ikke under betegnelsen hytter, og på folkemunne heter det at de befinner seg på Privaten. Festeforholdene er annerledes for husene på Privaten, idet tomtene er oppmålte og størrelsen på tomten er således innført i grunnboken. Festeavgiften er også høyere enn for de vanlige hyttene. De vanlige hyttene har det som kalles et punktfeste uten et klart definert antall kvadratmeter tomt. Alle tomter har fått sin størrelse alt ettersom våre forfedre og tidligere eiere plantet sine hekker og la sine uteplasser.

Jakthytten der Kong Oscar II var gjest. Foto: Helge Høifødt. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0

Flybase

Lindøya ble sommeren1920 benyttet som base forNorsk Luftfartrederis sjøflyruter tilStavanger, Haugesund og Bergen. Driften ble nedlagt høsten samme år, da det økonomiske klima i Norge på den tiden ikke var klar for flyruter. Da en ny sjøflyhavn for Oslo ble opprettet i 1927, skjedde det på naboøya Gressholmen, hvor hangaren og rampen fortsatt er intakt.


Naturreservat

På den nordøstre delen av øya er 91 daa vernet somLindøya naturreservat. Arealet er dominert avkalkfuruskogmed innslag av blant annetberberis,einer,geitved,liljekonvall,knollmjødurt,maurearteroghjorterot. De sentrale delene av skogen er mindre næringsrik og domineres avgrasarterogmoser. Mange fremmede arter utgjør en trussel mot den opprinnelige vegetasjonen, blant annetsyrin,russesvalerot, kanadagullris og platanlønn.

Meridianen, satt opp avChristopher Hansteen i 1833. Foto: Helge Høifødt. This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license.

Meridianen på Lindøya

Bauta med jernkors fra tidlig 1800-tall

På Lindøya står en liten, bautalignende steinvarde. Det var professor Christopher Hansteen som i 1833 fikk reist bautaen. Hensikten var å kunne beregne Christianias østlige lengdegrad på en mer nøyaktig måte.

Dette var samtidig med at den internasjonalt anerkjente null-merdianen gjennom Greenwich utenfor London ble etablert samme år. For å gjøre beregningen, trengte professor Hansteen et peilemerke i fri siktlinje fra sitt observatorium på Solli plass (kilde: OBOS-bladet, nr. 2, 2009).

Meridian er plassert på Lindøyas sørøstlige høyde. Merket er angitt på kartet. Det har form av en avskåret pyramide, oppbygget av stein i mursteinformat. Ved foten måler sidene 1,3 meter og ved toppen 0,55 m. Høyden er 2,3 meter. På toppen er det en svart plate i støpejern. Støtten er i god stand og godt synlig fra Lindøyas østre brygge (”Skytterbryggen”).


Lindøya.org

Butikken midt på øya.Foto: Helge Høifødt. This file is licensed under theCreative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unportedlicense.



Nakkholmen


Nakholmen er 137 mål stor og ganske flat. Holmen ligger cirka 600 meter fra Bygdøy og cirka tre kilometer fra Rådhusplassen. Nakkholmen (skrives både med én og to k-er) er en holme i havnebassenget i Oslo. På holmen finnes tett hyttebebyggelse fra 1920-årene, i likhet med Lindøya og Bleikøya. Nakholmen naturminne ble fredet i 1988 og omfatter et 25 dekar stort område langs strandkanten med fossile bergarter.


Holmen er bebygd med 182 hytter. Adkomst skjer med ferge fra Vippetangen som legger til på nordspissen. Holmen eies av staten og forvaltes av Statsbygg. Øya har ingen fastboende.


Det er forskjellige forklaringer på opphavet til navnet. Leif Gjerland mener navnet mest sannsynlig viser det til den nakne holmen, siden man fra sjøen for det meste så svaberg og stein inntil hytteboerne plantet til fra 1920-tallet. Oslo Byleksikon og stedsnavneverket Norske Gaardnavne oppgir begge at navnet antakelig kommer av nakki, gammalnorsk for høyde. Uttalen er nakkhålmen med tykk l. Plan- og bygningsetaten foreslo i 2008 å omregulere Nakholmen for å ivareta holmens grønne preg og tilgjengelige arealer for allmennheten, kulturminner, hyttebebyggelse, biologisk mangfold og strandsonen (kilde: Wikipedia).






Bildet ovenfor: Bynært øyrike. Bleikøya nærmest i bildet, og Hovedøya like bak.


Bleikøya

Bleikøya er ikke så stor – omtrent 0,12 kvadratkilometer i utstrekning. Men det er ikke alltid størrelsen det kommer an på. Øya stiller sterkt når det gjelder særegen natur, og kontrastene er store. Øya har et nærmest intakt førindustrielt kulturlandskap med svært store biologiske kvaliteter. Samtidig er landets mest utbygde og industrialiserte områder nærmeste nabo.


Navnet "Bleikøya", tidligere Bleegøen, kommer av det norrøne "bleikr", som betyr lys. Og Oslofjorden er sjenerøs på vakkert lys. Tidligere var øya klostergods under cisterniensermunkene på Hovedøya. Etter reformasjonen ble øya gjort om til krongods. Da Karl 12. rykket fram mot byen i 1716, søkte soldatene ly bak Bleikøya for kanonaden fra Akershus festning. Ytterst på nordspissen ligger Bleikøya lykt fra 1906. På nordøstsiden ligger Bøeikøykalven med fyrlykt på Kalvodden.


Bleikøya er en av Oslofjordens hytteøyer, med 93 småhytter, bygget fra 1923. Alt i 1936 var alle tomtene bebygd. Går du i land fra fergen, kan du oppleve kontrasten mellom hyttene og den fredede gamle gården fra 1700-tallet og Sjursøyas enorme tankanlegg et steinkast unna. Nord på øya ser man rester av et steinbrudd. På øya er også et velhus som fra 1855 til 1926 var sanatorium for barn med tuberkulose. Statsbygg eier i dag øya, som er regulert til friluftsområde. Men med så mye verneverdig natur er den helt uegnet til slik bruk. Øya har båtforbindelse til Vippetangen. Båtrute 93 fra Vippetangen tar deg til Bleikøya (se rutetider for Gressholmen).


Kuriosa Bleikøya

Bleikøya bor osloøyenes eneste fastboende, familien Guldbrandsen. På nordøstenden av øya ligger gårdsbruket som har vært bebodd av samme familie siden 1721.


Her finner du også et tidligere kystsanatorium for barn med skrofulose (tuberkulose med åpne sår). Forfatter Oskar Braaten var barnepasient her og skildrer opplevelsen i novellen «Overgivelse».

Broøyene

Kontrasten er stor når du tar av fra Mosseveien til Bekkelaget og Ormøya. Du kommer

inn i en verden av badehus, duppende båter og trevillaer.


Ormøya, Malmøya, Skilpadda og Ulvøya

Besøke Ormøya, Malmøya, Skilpadda og Ulvøya: Ta av fra Mosseveien og legg turen til en verden av badehus og trevillaer!


Ormøya

Ormøya kan du vandre blandt flotte sveitservillaer fra 1860-70-tallet. Mange er godt bevart og har navn. Du finner også 600 meter vakker kyststi på den nordvestlige delen av Ormøya.



Malmøya

På Malmøya er store deler av strandsonen utilgjengelig, men i sør og nord er det strand- og skogsstier. Solvik camping er Oslos eneste strand og campingplass som er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Øya ble i år 1307 gitt til Mariakirkenav fru Jartrud, og tilhørte kirken fram tilreformasjonen. Tidlig på 1800-tallet ble øya utstykket til landsteder for byens fornemste familier. I 1888 var her 62 bruksnumre, og like før andre verdenskrig var det blitt 141 bruksnumre. I dag er det ca. 180 husstander på øya.


Den 2. november 1979 ble det på og ved Malmøya fredet 7 atskilte områder somnaturminnerog dyrefredningsområde. Hensikten var i første rekke å beskyttegeologiskeforekomster,kalkfuruskogogfugleliv, da øya har stor verdi som raste-, beite- og hekkeområde forsjøfugler. Fire av områdene ble senere samlet til ett og fredet somnaturreservat den 27.6.2008.


Malmøya og de andre øyene i Oslofjorden tilhører Oslofeltet med avsetningsbergarter fra kambrosilurtiden. I tillegg finnes det vulkanske lavaer og intrusiver fra permtiden. I de sedimentære bergartene finnes fossiler av armføttinger, trilobitter, koraller, blekkspruter og graptolitter.

I permtiden presset vulkansk lava seg opp gjennom de eldre bergartene i jordskorpa. Rombeporfyr og basalt er smeltemasser som har strømmet ut på overflaten, mens granitt er smeltemasse som størknet lenger nede i jordskorpa. Striper i overflaten på svaberg er orientert nordvest-sydøst og er dannet av isens bevegelser i slutten av siste istid for noe mer enn 10 000 år siden.



Padda

Padda er en øy i Oslofjorden som ligger midt i Paddehavet, omkransa av Ulvøya, Malmøya og Ormøya. Paddehavet er et småbåtområde og Padda er i stor grad havn og opplagsplass for småbåter. Det er også en slipp og et bolighus på øya. Tidligere het Padda Tistelholmen, et navn som visst nok skal ha kommet av fuglenavnet teist. Like utenfor Padda i retning Ulvøya og Malmøya ligg Kaffeskjæret.

Skilpadda/Padda er nesten omringet av flytebrygge. Er du glad i å beskue fine båter, er en tur til Padda å anbefale.Den har hele 193 ulike plantearter og toppen av øya er plantefredningsområde.



Ulvøya

På Ulvøya finner du funkisboliger fra 1930-tallet og den populære badestranda Sydstranda på øyas sydspiss, eiet og drevet av Ulvøya Vel.. Ulvøybrua (fra 1928) forbinder Ulvøya med fastlandet.


Natur

Øya er på ca. 300 da, og flere steder på øya er preget av kalkfuruskog, en sjelden skogtype i Norge. Denne skogtypen er vernet på Malmøya. Skråningen mot sjøen i nordvest er av Miljødirektoratet listet som en viktig naturtype, hvor det vokser grønnburkne. Denne planten er ellers ikke vanlig i Oslo. Miljødirektoratet oppgir om skråningen at «Utsiktshogster er en trussel mot de biologiske verdiene.»

Også på Sydstranda finnes en særegen naturtype, på ryggen mot vest. Dette er gammel slåttemark, og det er funnet interessante karplanter her. På østsiden av øya er landets eneste (siste) naturlige forekomst av planten dvergtistel. Dette er også verdens nordligste forekomst, og den har status kritisk truet (CR) på rødlista. Men også denne forekomsten holdt på å bli ødelagt av utbygging. Ved hjelp av frøinnsamling, er den nå dyrket fram, og satt ut på naboøya Padda.


Historie

Ved reformasjonen ble Ulvøyakrongods, overført fra Mariakirken. Øya har vært bebodd i hvert fall fra 1500-tallet, da Tosten Tostensen var leietaker. Ved folketellingen i 1801 var det fortsatt bare ett hus på øya, bebodd av 14 mennesker. Ved folketellingen i 1865 er det to hus med til sammen 20 mennesker (det ene av disse husene brant i 1935). På 1870-tallet ble øya overtatt av Ludvig Dybwad, bror av bokhandlerJacob Dybwad. Han eide øya til sin død i 1896, hvoretter øya hadde flere eiere. Folketellingen i 1921 viser forsatt bare to husstander/familier, hvorav i alt 5 personer var over 23 år. I 1923 ble øya kjøpt av Kristian Gjølberg, som utarbeidet planer for brofobindelse og veier. Brua ble bygget i 1928, og kostet omkring 1/4 million kroner. Gjølberg anla også et vannverk, ved Vargveien32/34. Øya ble så utparsellert, og planen den gang omfattet 150 villaer. Øya har i dag nærmere 1000 innbyggere.


Ulvøya midt i bildet med Mosseveien og Nordstrands landskap i bakgrunn.

Ormøya med bro over til Malmøya (til høyre).

Steilene er en øygruppe vest for Nesoddlandet bestående av øyene Landsteilene / Persteilene, Storsteilene, Knerten og Fyrsteilene. Det er lov å slå opp telt inntil to netter


Øyene i øygruppa Steilene har mye å by på for den friluftslivsfrelste sjel; Per- og Landsteilene med Steilene gjestehavn, Storsteilene med naturhavnen, Knerten med sitt fuglereservat og Fyrsteilene.Alle øyene er statlig sikret som offentlig friluftsområde.

På Persteilene og Landsteilene står flere bevaringsverdige bygninger som bærere av eldre industrihistorie.I dag blir bygningene benyttet til ulike formål knyttet til vern av kystkulturen. Persteilene har småbåthavn, toaletter, større gressletter, sandstrand, dusjanlegg, stellerom og allment tilgjengelige komfyrer. Øyene blir frekventert i sommerhalvåret av «Undine», som går i rute fra Alværn. Bare på Knerten, hvor det er fuglereservat, er det ikke tillatt å gå i land fra 15. april til 15. juli.


Det nedlagte fyret på Fyrsteilene brukes i dag som kystledhytte i regi av Oslofjorden Friluftsråd. Her drives også prosjektet «kunstfyret» hvor barn og unge kan komme ut og oppleve og lære om historie, kunst og natur i inspirerende omgivelser. Øya er for øvrig vernet som plantefredningsområde.


Steilene naturhavn ligger nord for den gamle fiskeoljetanken på Storsteilene. Uthavna er utsatt for nordlige vinder, og det er en sjøkabel i sundet mot vest.


Da isforholdene i Kristianiafjorden på 1800-tallet gjerne la byen i fullstendig vinterisolasjon fra sist november til langt ut i april, hendte det at passasjerene måtte vandre på isen ut til Ringene, eller ble tatt med av et mindre skip gjennom råken, til utenlandsdamperne, som lå og ventet ute ved Steilene.

Etymologi

Navnet Steilene skal vise tilbake til en tid da henrettede kropper ble satt opp på «steile og hjul», noe som ikke nødvendigvis indikerer at forbrytere også har vært henrettet på stedet, bare at deres levninger havnet der. Enkelte har imidlertid ment at steilen kun var anbrakt til skrekk og advarsel for sjøfolk, som muligens hadde i sinne å begå mytteri til havs.

Værstasjon

Fyrsteilene har i dag en værestasjon som er drevet av Nortek og har vært i drift siden 2008.Det har også tidligere vært målestasjon i drift på Steilene. Denne stasjonen, som ble drevet av NIVA, ble slått ut av lynnedslag i 2005 og har senere ikke vært i drift. Steilene værstasjon er til nytte for både yrkes- og fritidstrafikk på fjorden.

Småøyer, og øyer sydover i indre Oslofjord

Håøya: Den største av øyene i indre Oslofjord. Her finner du tre kystledhytter du kan leie for en billig penge. Fotograf: Naturverkstedet (som ligger på Håøya)


Håøya

Håøya har fine stier i kupert terreng. Kanskje treffer du en firbent øyboer? Her er det godt med rådyr. Det finnes derfor også en del flått på øya, husk å sjekke og fjerne flåtten raskt. Håøya er den største øya i Indre Oslofjord. Øya byr på unike natur- og turopplevelser. Teltmulighetene er mange bl.a. midt og nord på øya. Den sørlige delen av øya er vanskeligere tilgjengelig og er dessuten vernet.. Om sommeren går det ferge til Håøya fra bl.a Rådhusbrygga i Oslo. Det er flere store gressletter en liten spasertur fra ferga hvor du kan sette opp telt.  Her er det også tilrettelagt med toalettfasiliteter og vannforsyning. Utenfor denne delen av øya kan man finne mange fine som strender og bukter hvor du kan være ganske så alene, enten du kommer med kajakk eller båt, eller kommer med ferga.

Fakta

  • Fergeforbindelse om sommeren.
  • Vannposter
  • Toalett
  • Sommerkafé
  • På Håøya naturverksted kan du prøvesmake og handle lokalprodusert ost og brød

Oscarsborg og Håøya sett fra syd.


Oscarsborg festning er en del av vår felles kulturarv, og fra å ha vært et åsted for dramatiske krigshandlinger er det nå en arena for kultur, næring og gode opplevelser. De to øyene med festningsfasilitetene er også et fint turmål. Les mer her ->


Småøyer:


Skjælholmene: Naturreservat hele nordre Skjælholmen, deler av Søndre.

Husbergøya: Kystledhytte til leie


Store Herbern: Naturreservat.Herbern er en liten øy, bare ca. 13 da, sørøst for Bygdøy i indre Oslofjord. Øya kalles også Store Herbern[1], for å skille den fra Lille Herbern like ved. Øya er mindre enn 5 meter høy, og skilt fra Bygdøy med et meget grunt sund.

Store Herbern er i sin helhet vernet som Store Herbern naturreservat, med formål å bevare et tilnærmet urørt naturområde med stor variasjon i strandvegetasjon og flere sjeldne arter.


Lille Herbern: Populært utfardssted med Oslos minste ferge og resturant.

Killingen: Privateid og eies av Killingen AS. Nærmeste nabo til Bygdøy sjøbad. Det er i dag tillatt for allmennheten å besøke øya.

Oslofjorden på UT.no:



Turforslag i Oslofjorden

Kystledhytter i Oslofjorden

Friluftsliv i Oslofjorden


TURGUIDE

Les eller last ned

Slik reiser du til øyene

Fyll inn hvor du reiser fra og til, så ordner reiseplanleggeren resten automatisk:

Kilder:

Oslo Kommune, Kystlaget Viken, Wikipedia, Ut.no, Lindoya.org, Gressholmen kro, Larsen, Hjalmar T. (1939). «Øyer og strender i Oslofjorden».Oslo-fjorden - Oslo-marka. III. Oslo:Blix Forlag. s. 63. Oslofjordens Friluftsråd, Knut Are Tvedt, red. (2000). «Lindøya». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 336-337. ISBN 9788257308155. «Oslo kommune – Bydelsoversikt (L)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. (Om bruken av Lindøya som adresse).