ILENE NATURRESERVAT

Bare et steinkast fra Norges eldste by Tønsberg, ligger et av verdens viktigste våtmarksområder. Det er få områder i Norge som slår dette våtmarksområdet i artsrikdom. Så godt som hvert år registrerer ornitologene nye arter.

Rødstilk

Ekstremt artsrikt våtmarksområde

I Tønsberg har fuglene funnet seg sin egen lille oase midt blant industri og næringsliv, nemlig Ilene naturreservat. De fleste av oss er nok ikke klar over dette sumpaktige stedets store betydning.


Ilene er som bensinstasjoner og veikroer er for oss mennesker på lange reiser, hvor det tankes opp, strekkes på beina og spise litt. Ilene fungerer som en slik bensinstasjon for fugler som er på trekk vår og høst.


Trekkfugler er helt avhengige av rasteplasser under vår- og høsttrekkene.Trygge stoppesteder, slik som på Ilene, er helt avgjørende for at fuglene skal komme frem dit de skal. Den “livløse” gjørma på Ilene inneholder masse børstemark, skjell og andre organismer som er proteinrik kost for fuglene.

Krikkand

Mange arter beveger seg langt; ikke bare over landegrenser, men også mellom kontinenter. Våtmarksfugler på trekk fra Sør-Europa og Vest-Afrika til Nord-Norge og Svalbard har behov for hvile og påfyll av mat underveis.


Dette finner de bare i våtmarkene. Ilene inngår derfor i et livsviktig nettverk av rasteplasser for våtmarksfuglene. Det er også mange dyr og planter som trives i våtmarka. 30% av alle verdens dyre- og plantearter finnes i våtmark. På Ilene er det sett nesten 300 fuglearter, og over 200 plantearter pluss et ukjent antall insekter.

I det grunne vannet på Ilene finnes store ålegressenger og ingen steder i Norge er det like mye blåskjell som her. Det finnes også mange andre slags skjell, sniler og børstemark som er viktig mat for trekkfuglene. Mennesker har brukt Ilene i århundrer, og for at strandengene ikke skal gro igjen av takrørsiv, busker og trær så beiter det fortsatt husdyr på Ilene.


Internasjonal vernestatus Ramsar
Ilene inngår også sammen med Presterødkilen i et nettverk av slik våtmarker som har internasjonal vernestatus, Ramsar. Ramsarkonvensjonen ble laget i byen Ramsar i Iran i 1971. Nesten 170 land har skrevet under på avtalen som betyr at det de må verne minst et våtmarksområde og bruke landets våtmarker på en bærekraftig måte.

Fiskeørn

Eksempler på fuglearter du kan se gjennom året:

Gravand

Den fargerike gravanda er typisk for Ilene. Den lever av snegler og andre bunndyr som den finner i mudderet i gruntvannsområdet. Typisk hekkefugl i skjærgården, sees ofte her i april og mai.

Gråhegre

Fisker ål og annen småfisk på grunt vann. Vanlig på Ilene i juni, juli og august. Gråhegreeller fiskeheire (Ardea cinerea) er en fugl i hegrefamilien (Ardeidae), som er store pelikanfugler (Pelecaniformes).

Knoppsvane

Knoppsvanene kommer for å beite på ålegressengene. I vinterperioden november til og med februar, er den perioden i løpet av året med minst antall fuglearter i Ilene. Knoppsvaner, kråker, og måker er de vanligste fuglene i den kalde årstid på Ilene.

Grågås

Grågås (Anser anser) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl og en våtmarkstilknyttet fugleart som tilhører gruppen med gjess. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl og er livskraftig. Grågåsa kommer i svært stort og dominerende antall etter hekking i skjærgården.

Vipe

Vipe er vanlig på hekk. Hekker på dyrket mark. Vipa eter hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, og insekter, for eksempel tovinger, møll, biller, maur, sirisser og ulike larver, men også litt edderkopper og snegler. Vipa har brede vinger og er en dyktig flyver. Veldig typisk å se på Ilene i mars måned.

Storspove

Vår største vadefugl. Vanlig på hekk. Storspove (Numenius arquata) er en fjæretilknyttet fugleart i snipefamilien, og det lange nebbet egner seg til å finne småkryp i sanden med. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl

Storspove blir cirka 48–57 cm lang og har et nebb som utgjør omkring 9–15 cm.April og mai er måneder du enkelt ser Storspove på Ilene.

Sangsvane(Cygnus cygnus)

Bildet ovenfor: Sangsvane(Cygnus cygnus) er envåtmarkstilknyttet fugleartsom tilhørerandefamilien.Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fraknoppsvanenepå det gulenebbetog en rettere hals. Sangsvanene trives best på nordligere bredddegrader, og i Norge den er oftere å se i Nord-Norge enn på Østlandet, og nesten ikke å se syd for Oslofjorden. Men på Ilene trives den godt i februar og mars.

FAKTA
ILENE NATURRESERVAT

Naturreservatet ble opprettet i 1981. Grensene ble endret i 1988 og i 2012. Naturreservatet er 1084 dekar stort. Knapt en tredjedel er landareal. Allerede i 1948 ble fuglelivet i på Ilene fredet.er viktige fuglebiotoper, og det er registrert om lag 250 ulike arter. Noen arter bruker området til mellomlanding og spisested under trekkene, andre arter hekker i området. Flokker på tusen fugler er ikke uvanlig. Ornitologer driver med ringmerking og registrering av fuglelivet på Ilene, der det er satt opp et spesielt 8 meter høyt fugleobservasjonstårn. Den tidligere husmannsplassen Holmen brukes til informasjonssenter for natur- og miljøvern, administrert av Fylkesmannen i Vestfold.


Ilene tilhører Jarlsberg hovedgård. Det var 30 husmannsplasser under Jarlsberg, og to av dem lå utenfor Ilene, Søndre Holmen og Nordre Holmen.Tjuvholmen ligger ytterst mot Byfjorden, og her var Tønsbergs rettersted i middelalderen. Herfra er det praktfull utsikt inn mot Nordbyen og Slottsfjellet. Her var det brygge tilhørende Jarlsberg hovedgård. Herfra ble herskapene i båt brakt ut til Bolærne der de hadde landsted.

For 1200 år siden lå elvemunningen omtrent der E18 i Tønsberg går i dag, og vikingene hadde en romsligere "Byfjord" å seile på. For bare få hundre år siden var våtmarkene på Ilene fremdeles sjøbunn. I flate kystlandskap blir virkningen av landhevingen etter istiden særlig tydelig. Ennå stiger landet rundt Oslofjorden med 20-30 cm på 100 år, nok til at Ilene langsomt endrer karakter.

Store deler av sjøarealet er et delta istadig endring, formet av bunnfelte fin-stoffer fra Aulielva i møte med tidevannog bølger. Der ferskvann og saltvannmøtes over vide, langgrunne flater, opp-står et næringsrikt miljø med storproduksjon av planter, fisk og små dyr.Ved fjære sjø åpnes dette rike “matfatet”for vadefugler, ender og gjess. Hele 253 fuglearter er observert her, men på langt nær alle er typiske våtmarksfugler.

Ilene rommer et mangfold av natur-miljøer. Plantenes toleranse for tidevann,salt og bølger avspeiles i vegetasjonen,ofte som tydelige soner. Undervanns-enger med ålegras, og strandenger somoversvømmes mer eller mindre hyppigav tidevannet, er eksempler på natur-typer og plantesamfunn med vidutbredelse. Godt over 200 plantearterer kjent fra området.

Ilene har vært beitet i århundrer. Også idag holdes strandenger åpne av husdyr;storfe ved Tjuvholmen, hester på VestreIlene. Dette er avgjørende for mangearter våtmarksfugl, som bruker de fuktigeengene til hekking, hvile og næringssøk.Uten beite gror engene snart igjen medtakrør, busker og trær. Forskjellen på hverside av gjerdet ved fugletårnet illustrererdette tydelig.

Kart: Her finner du Ilene




Kilde og referanser:

Wikipedia, Besøkssenter våtmark Ilene, Vestfold Fylkeskommune, Miljødirektoratet