FISKEØRN
Østfolds beste fisker


En bedre fisker enn fiskeørn finnes knapt, og gledelig nok er den på ny i

spredning i Østfold og Norge

Fiskeørn (Pandion haliaetus) er eneste art i fiskeørnfamilien (Pandionidae), altså den er

ikke en ørn selv om utseendet minner mye om artene som tilhører ørnefamilien. Fiskeørn er

altså en egen fugleart uten nære slektninger. Den er også kjent som fiskejo, fiskefalk og jo.

Det er en stor haukefugl og trekkfugl. Arten ble totalfredet i Norge i 1962.

Østfold er det stedet i Norge med det største antallet av fiskeørner. Trolig ligger vår bestand

på ca 80 par, mens det i Norge er 400 til 600 par.

Et fiskeørnpar i Aremarksjøem har nettopp sikret seg dagens lunsj.

Hva har Elfenbenkysten og Østfold felles?

Etter ti års satellittpeiling av fiskeørn vet man mye om norske fiskeørners trekkruter til og fra Afrika. 

- Ved at vi har merket noen av fiskeørnene med tilholdssted i Østfold i sommerhalvåret, så kan vi følge de via satellitt. Sist jeg sjekket for noen dager siden, så kunne jeg se at det ene paret var ved elvebankene i Elfenbenkysten og det andre paret i et kystnært elvedelta i Guinea Bissau. 

Østfolding sommerstid

Nå er vi på senvinteren og om noen få dager tenker jeg at Østfolds fiskeørner starter den lange reisen fra Afrika til innsjøene i Østfold, forteller orintolog Rune Aae.

Fiskeørner i Norge overvintrer ofte i Afrika, oftest i landene sørvest for Sahara. De frodige deltaene i Elfenbenskysten, Ghana, Guinea Bissau og Senegal er de mest populære vinterdestinasjonene for fiskeørn.

Registrert på Hvaler

- Det er ikke bare i indre deler av Østfold vi har registrert fiskeørn, nå har vi også sett den i Hvalers skjærgård. Den vi vet om er trolig på Kirkøy. Vi har bare ikke klart å lokalisere hvor redet er. Normalt følger vi fluktretningen fra fiskeområdet, men noe rede har vi ikke funnet ennå. Det kan også være fiskeørn på noen av de andre Hvalerøyene uten at vi har registrert det, forteller Rune Aae.



- Fra redet har fiskeørna oversikt over andre rovfugler og rovdyr. Ved å ha fri sikt øverst, så er den sikret fri flukt fra eventuelle trusler.

RUNE AAE


Unike egenskaper

Fiskeørnen bygger alltid kvistreir helt i toppen av et høyt tre, vanligvis en stor, glattstammet furu. Den velger gjerne gamle furuer med flat topp, da disse er enkle å bygge reir i. Ser du et rede helt i toppen av et tre, så kan du være sikker på at det er et fiskeørnrede. Hva er årsaken til den høye og oversiktlige beliggenheten av redet?


- Fra redet har fiskeørna oversikt over andre rovfugler og rovdyr. Ved å ha fri sikt øverst, så er den sikret fri flukt fra eventuelle trusler.. Faktisk har Jørn Bøhmer Olsen sett en fiskeørnhann på reiret bli angrepet og drept av hønsehauk uten at den rakk å yte motstand. Det er hunnen som forsvarer reiret mens hannen fisker, men blir overmakten for stor, kan hun rømmefra ungene og overlater de til sin egen skjebne om redet blir angrepet av annen rovfugl, opplyser Aae.


Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, harr, sik, gjedde og abbor.

Førsteklasses fisker

- Den angriper ikke mennesker selv om vi kommer for nærme reiret, og den defensive grunnholdningen til fiskeørna gjør at den er "samarbeidsvillig». Sammenlignet med andre rovfugler biter den sjelden og gjør lite motstand når vi ringmerker ungene i reiret.


Fiskeørna er en fisker av beste rang og få andre fuglearter er så effektiv og treffsikker som fiskeørna er i jakt etter fisk. Fiskeørna har i motsetning til andre rovfugler en tå som kan bøyes både forover og bakover, og dette gir den en stor fordel når den har bytte i grepet.


Fiskeørnen hekker helst i høyereliggende barskog ved grunne, fiskerike innsjøer der den kan livnære seg av sin favorittføde. Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, harr, sik, gjedde og abbor.


I enkelt områder i Norge må den ta til takke med røye og ørret, som er vanskeligere å fange. I Østfold har vi også flere hanner som stort sett bare fisker i saltvann, og da særlig flyndrer og makrell. Reiret bygger den gjerne i toppen av furuer som vokser på øyer i fiskevatnet.


Arten jakter på 20–40 meters høyde og fanger fisk med klørne, etter et kort stup. Mens den speider etter fisk, kan man ofte se at den står stille i lufta med flaksende vinger, den «stiller» som det heter på fagspråket, før den stuper ned og fanger en fisk.


Hunnen legger 2–4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetiden er 35–38 døgn. Ungene er flygedyktige etter 8–10 uker, i Sør-Norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august.


Oppfordring om å la fiskeørna være i fred

På 1800-tallet var fiskeørna en av de mest tallrike rovfuglene i Norge, men sterk forfølgelse utryddet den nærmest totalt omkring 1930.

I 1962 ble den totalfredet, men miljøgifter, sur nedbør og fisketomme vann resulterte i betydelig tilbakegang i bestanden, særlig på sør- og vestlandet. Fiskeørna er dessverre kommet på den norske rødlista som nær truet, men den er i sakte vekst over hele landet slik at det er håp om å ta den vekk fra rødlista ved neste revisjon.

Spesielt i hekkeperioden bes det vennlig om at man holder seg unna det området eller øya fiskeørna har rede. En engstelig og varslende fiskeørn er et tydelig tegn på at en er for nærme reviret, og flere steder i nærheten av redet er det også satt opp varselskilt om å holde seg på avstand. Det er små marginer som kan velte et stort arbeid med å øke bestanden av fiskeørn.


Det er jo en stor verdi i seg selv å kunne ha denne vakre fuglen i norsk natur. Bli derfor med å vise aktsomhet for denne fiskeren forkledd i ørnedrakt.


Kilder: 

Orintolog Rune Aae, Wikipedia, forskning.no